Da Jonas flyttet studioteknikken ut på en festivalscene
En kort historie om Jonas, som kom fra nyhetsstudio og skulle styre lyd og flere kameraer på en lokal festivalscene, og hva som måtte endres på veien.
Jonas kommer fra nyhetsstudio
Jonas begynte på kurset med to år bak seg i et lite nyhetsstudio. Han kunne rigge et nyhetsbord, setteopp mikrofoner til en programleder og holde nivåene rolige i en sending på tjue minutter. Det han ikke hadde prøvd, var en scene der lyden kommer fra høyttalere som står fem meter fra mikrofonene, og der publikum lager sin egen lydmatte midt i bildet.
Da han ba om å få øve på scene- og festivalproduksjon, var utgangspunktet enkelt: han hadde fått spørsmål om å hjelpe til med en høstfest i bygda, med tre band og en liten scene under åpen himmel. Han ville ikke bare dukke opp og håpe. Han ville forstå hva som faktisk er annerledes når studioteknikk flyttes ut av et kontrollert rom.
Det første som ikke stemte
Under den første øvelsen i studioet satte vi opp en scenesituasjon med trommesett, to gitarforsterkere og vokal. Jonas valgte de samme mikrofonene han brukte på nyhetsbordet. Resultatet var tydelig: vokalmikrofonen fanget like mye trommer som sang. I studioet hadde han aldri hatt en lydkilde bak seg som var tjue ganger sterkere enn stemmen.
Vi snakket om retningskarakteristikk, avstand og hvorfor man på scene tar mikrofonen tett på kilden. Jonas byttet til en dynamisk mikrofon med tydelig nyre, flyttet den nærmere og senket forsterkningen. Lekkasjen mellom kanalene falt merkbart. Han sa selv at det var første gang han hørte forskjellen mellom å regulere nivå og å løse problemet ved kilden.
- Dynamiske mikrofoner tåler høyt lydtrykk bedre enn følsomme kondensatormikrofoner
- Kort avstand til kilden gir mindre lekkasje fra resten av scenen
- Senk forsterkningen før du hever fadere
Flere kameraer, én rolig linje
Neste steg var kameraene. I nyhetsstudioet hadde Jonas jobbet med ett til to kameraer med faste posisjoner. På høstfesten skulle det være tre: ett bredt fra midten av plassen, ett på siden av scenen og ett håndholdt som kunne gå tett på musikerne. Marit Aasland pleier å si at flere kameraer ikke betyr flere bilder, bare flere valg som må tas i tide.
Vi øvde på kjøreplan og kommunikasjon mellom lyd, regi og kamera. Jonas lærte at lydmikseren på en live-scene ofte sitter langt fra kontrollrommet, og at beskjedene må være korte: hvilken kanal, hvilken sang, hvilken endring. Å rope seg gjennom en miks fungerer ikke. En liten samtalekanal i hodetelefonene gjorde mer for samarbeidet enn noe annet utstyr.
Lys som ikke er i din kontroll
Utendørs er det få ting man styrer selv. Dagslys som falt i løpet av kvelden endret bildet fra de tre kameraene time for time, og scenelyset var satt av noen andre. Jonas måtte lære seg å se på kameraenes hvitbalanse og eksponering som noe som må justeres underveis, ikke bare stilles inn en gang.
Han laget seg en enkel rutine: sjekke kamerabildene ved solnedgang, ved første band og ved siste band. Mellom hver sjekk tok han et skritt tilbake og så på helheten på monitoren. Det er en vane fra studioet han tok med seg, men tilpasset slik at den passet til en scene der alt flyttet seg.
- Sjekk hvitbalansen når lyset endrer seg, ikke bare ved oppstart
- Be lysansvarlig om en fast grunnstilling du kan stole på
- Ha en reserveplan om regn ruller inn
Dagen på festen
Selve kvelden gikk uten store avbrudd. Jonas hadde rigget lydbordet under en liten presenning ved siden av scenen, merket alle kabler med teip og tatt med reservemikrofoner. Det ene bandet byttet vokalist midt i settet, og han klarte å justere uten å stoppe sendingen. Det er den typen øyeblikk man trener på uten å vite det.
Etterpå fortalte han at det viktigste ikke var teknikken, men roen. På kurset hadde han hørt oss gjenta at sendingen må ha ro, og først da han stod der med tre kameraer og et publikum som ventet, forsto han hva det betydde. Man tar én ting av gangen, sier fra når noe ikke stemmer, og stoler på rutinene man har bygget.
Det Jonas tok med seg videre
Jonas mener selv at kurset ikke gjorde ham til scenetekniker over natten, men det ga ham et språk og en arbeidsmåte. Han vet nå hvilke spørsmål han skal stille arrangøren før dagen: hvor kommer strømmen fra, hvem styrer scenelyset, hvor lang er kabelen til lydbordet og hva skjer om det begynner å regne.
Han har siden hjulpet til på to mindre arrangementer. Begge ganger startet han med å gå gjennom scenen sammen med de andre i god tid, tegnet en enkel skisse av kamera- og mikrofonposisjoner og avtalte hvem som sier hva i hodetelefonene. Det er ikke komplisert, men det er det som skiller en rolig kveld fra en kaotisk.
Historien om Jonas viser at studioteknikk er et godt utgangspunkt, men at scenen krever at du tenker på nytt om avstand, lekkasje, lys og kommunikasjon. Du trenger ikke dyrt utstyr for å klare det, bare en arbeidsmåte du har øvd på og en rolig hode. Det er det vi prøver å gi deg i øvelsene våre i studioet.
Les også
-
Vanlige feil i kamerabetjening under direktesending og hvordan du unngår dem
Marit Aasland går gjennom feilene vi ser oftest når nye kameraoperatører står bak kameraet i studio, og viser hva du kan gjøre annerledes allerede i neste øvelse.
-
Nøkkellys, fyllys og kontrastforhold: tre lysbegreper forklart uten omveier
Instruktør Terje Hetland forklarer begrepene nøkkellys, fyllys og kontrastforhold med enkle ord, slik at du forstår hva som skjer med bildet når du flytter en lampe i studioet.
Terje Hetland
Instruktør, lydLydtekniker med erfaring fra konserter og direktesendte show. Underviser i mikrofonteknikk og miksing.