Fra studiogulv til festivalscene: slik flytter vi kamerateknikken ut
Scene- og festivalproduksjon er modulen der studioteknikken møter konsertlys og publikum. Her forklarer jeg hva som endrer seg når flere kameraer jobber på en scene og ikke i et studio.
Hva modulen handler om
Scene- og festivalproduksjon er den delen av kursplanen der alt du har lært i studioet settes på prøve et sted der ingenting er helt forutsigbart. Modulen viser hvordan studioteknikk tilpasses konserter, fester og festivalscener med flere kameraer. Det er den samme grunnmuren som i nyhetsstudioet: kamera, lys, lyd og regi. Men rammene er andre. Scenen er større, avstandene er lengre, og publikum beveger seg mens du jobber.
I høst har vi lagt om rekkefølgen i modulen slik at du først ser hva som er likt og deretter hva som er annerledes. Mange som kommer fra nyhetsstudio tror de må lære alt på nytt, men det stemmer ikke. Rolig timing, tydelig kommunikasjon og kontroll på kabling teller like mye på en festivalscene som ved nyhetsbordet.
Modulen er en av seks i kurset og bygger på de andre. Den forutsetter at du har vært gjennom oppsett av utstyr, kamerabetjening, lys og lyd, eller har tilsvarende erfaring fra før.
Flere kameraer, ett bilde
På en scene jobber ofte tre, fire eller flere kameraer samtidig, og hvert av dem har sin faste oppgave. Ett kamera holder totalbildet av scenen, et annet følger vokalisten, et tredje tar publikum eller instrumentalisten. Som kamerainstruktør bruker jeg mye tid på å vise hvorfor denne rollefordelingen må være avtalt før første låt.
Du øver på å holde ditt bilde stabilt selv om andre kameraer er i bruk, og på å lese regissørens beskjeder i hodetelefonene uten å miste motivet. Det er vanskeligere enn det høres ut, fordi du både skal lytte, komponere og bevege kameraet rolig på én gang.
Vi øver også på overlapp: hva gjør du når regissøren ber om et bilde du ikke har klart, og hvordan melder du fra uten å lage uro på intern kommunikasjon.
- Fast rollefordeling mellom kameraene før sending
- Totalbilde, nærbilde og publikumsbilde som egne oppgaver
- Kort og tydelig språk på intern kommunikasjon
Lys som ikke er ditt eget
I studioet bygger du lyset selv. På en festivalscene er lyset ofte skapt for publikum i salen, ikke for kamera, og det skifter fra sekund til sekund. Farger, blink og mørke partier gir bilder som kan bli for mørke eller for harde. Derfor lærer du å vurdere hva scenelyset gir deg, og hva du eventuelt må be om justert.
Instruktøren i lys, Kristin Vatland, viser hvordan små grep ved siden av scenelyset kan gjøre hudtoner og bakgrunn mer lesbare på skjerm. Samtidig øver dere på å snakke med lysdesigneren på scenen, som har andre prioriteringer enn dere.
Poenget er ikke å bli enig om alt, men å finne et kompromiss som gir et brukbart bilde uten at konsertopplevelsen i salen blir dårligere.
Lyd mellom scene og sending
Lyd er ofte der konsertproduksjon skiller seg mest fra nyheter. I salen skal publikum høre musikken, mens seerne hjemme skal få en egen miks. Disse to behovene er ikke de samme, og modulen viser hvordan lydsignalet kan deles slik at begge får det de trenger.
Du møter også utfordringer du ikke har i studio: sterk lyd fra scenen som siver inn i mikrofoner, applaus som drukner tale og lange kabelstrekk. Terje Hetland, vår lydinstruktør, går gjennom hvordan du velger mikrofoner for ulike instrumenter og hvordan du holder nivåene rolige under hele sendingen.
Vi bruker tid på lytting. Å høre hva som er galt før det blir et problem er en ferdighet som kommer med øvelse, ikke med teori alene.
- Egen miks for sending og for salen
- Håndtering av lydlekkasje og publikumslyd
- Kabling og nivåkontroll over lange avstander
Rigging, tid og sikkerhet
Utendørs og i store haller er riggingen en egen jobb. Kabler skal trekkes trygt, utstyr skal beskyttes mot vær og trengsel, og alt må være på plass lenge før dørene åpner. Du lærer å lage en enkel tidsplan bakover fra sendestart, slik at ingenting havner i siste liten.
Feilsøking foregår under press. Når et kamera faller ut midt i en låt, har du ikke tid til å lete etter årsaken i lang tid. Vi øver på rutiner: sjekk strøm, sjekk signal, bytt til reserve, og meld fra. Hver ting tas i en fast rekkefølge, slik at du holder roen.
Sikkerhet er ikke et tillegg. Å se hvor publikum går, hvor kabler ligger og hvem som har ansvar for scenen er en del av jobben fra første dag.
Hva du kan forvente å ta med deg
Etter modulen skal du forstå hvordan en flerkameraproduksjon på scene er bygget opp, hvilken rolle du kan ha i den, og hva du må forberede før en jobb. Du har øvd på samarbeid med lys, lyd og regi, og du har sett hvor studioarbeidet ditt kan brukes videre.
Dette er ikke en garanti for jobb, og modulen gjør deg ikke til ferdig festivalprodusent. Den gir deg et realistisk grunnlag og en god idé om hva arbeidet innebærer, slik at du kan velge videre vei med åpne øyne.
Vil du vite mer om hvordan modulen passer inn i resten av kursplanen, finner du den beskrevet under Kursplan. Spørsmål om opptak og forkunnskaper besvares på siden for spørsmål om studiet.
Scene- og festivalproduksjon tar det du har lært i studioet og flytter det ut dit publikum er. Kameraene er flere, lyset er ikke ditt, og lyden må tjene to formål. Likevel er grunnreglene de samme: god forberedelse, tydelig kommunikasjon og ro når noe går galt. Det er dem vi øver på, uke for uke, gjennom høsten og videre mot vinteren.
Les også
-
Hva koster det å lære studiooppsett, og hva avgjør prisen?
Et gjennomgående blikk på hva som bestemmer kostnaden når du skal lære å rigge kameraer, monitorer og kabling i et fjernsynsstudio, og hvor pengene faktisk går.
-
Hva koster kamerakurset, og hva er det som styrer prisen?
Marit Aasland går gjennom hva som avgjør prisen på opplæring i dynamisk kamerabetjening: studiotid, gruppestørrelse, utstyr og hvor mye veiledning du trenger underveis.
Marit Aasland
Instruktør, kameraKamerafotograf med bakgrunn fra nyhetsstudio. Lærer deg å bevege kameraet rolig og presist.