Slik øver vi på kamerabevegelser før den røde lampen tennes
Et blikk bak kulissene på hvordan kursdeltakerne trener kamerabevegelser, bildekomposisjon og samspill med regissøren i studioet vårt, steg for steg, før de får ansvar i en direktesending.
Det første som skjer er ikke kamerabevegelse
Som lysinstruktør står jeg ofte i studioet når kameragruppen øver, og det første jeg legger merke til er hvor lite som handler om å bevege kameraet. Hver økt begynner med at deltakerne går rundt utstyret, kjenner på bremsene, justerer motstanden i panoreringshodet og setter høyden slik at skuldrene kan være avslappede. Det virker kjedelig, men en kameraoperatør som sliter med utstyret sitt, får aldri ro i bildet.
Instruktør Marit Aasland lar alle starte med et stillestående bilde. Oppgaven er enkel: hold et halvtotalbilde av en person ved nyhetsbordet i ett helt minutt uten at rammen driver. Mange oppdager at hendene sier fra om nervøsiteten lenge før hodet gjør det. Når bildet står i ro, er det først da vi begynner å bevege oss.
Bevegelsene vi trener på, én om gangen
Når grunnstillingen sitter, tar kameragruppen for seg bevegelsene én og én. Panorering fra en programleder til en annen, sakte innsveving mot en gjest som begynner å snakke, en rolig kjøring sidelengs langs bordet. Hver bevegelse øves uten at noen sender noe, slik at feilene koster lite. Deltakerne bytter på å være operatør og å se på monitoren, og den som ser på, forteller hva som fungerte.
Det jeg som utenforstående beundrer, er tålmodigheten i opplegget. Instruktøren ber om samme panorering åtte ganger på rad, og forskjellen mellom første og åttende forsøk er tydelig for alle i rommet. Start og stopp skal være mykere enn selve farten. Den som lærer det, trenger ikke tenke på det senere, for kroppen husker bevegelsen når det blir hektisk.
- Panorering mellom to personer ved bordet
- Sakte innsveving mot den som snakker
- Sidelengs kjøring med jevn hastighet
- Stopp og hvile i et ferdig komponert bilde
Bildekomposisjon er et samarbeid med lyset
Her kommer mitt eget fag inn. Et godt komponert bilde avhenger av hvordan lyset faller på ansiktet, og deltakerne på kamera og lys øver sammen på nyhetsbordet. Kameraoperatøren oppdager at en skygge under haken blir tydelig når bildet strammes inn, og lysgruppen justerer høyden på fyllyset. Slike små justeringer tar ofte bare noen minutter, men de lærer begge parter å se hverandres arbeid.
Vi snakker også om blikkretning og luft over hodet. Altfor mye luft gjør programlederen liten, for lite gjør bildet trangt. Marit lar deltakerne tegne rammene på et ark før de stiller dem inn, og så sammenligner de arket med det som faktisk står på monitoren. Forskjellen er ofte lærerik, og den viser hvor mye øyet venner seg til.
Stemmen i øret: samspill med regissøren
Den delen mange gruer seg mest til, er kommandoene fra kontrollrommet. Hovedinstruktør Henrik Solheim sitter som regissør og snakker til kameraene i headset: klar kamera to, ta tre, gå vidt. Deltakerne lærer å svare kort og å vente på riktig tidspunkt. Det viktigste er å lytte hele setningen før man beveger seg, selv når man tror man vet hva som kommer.
Vi starter med en kjøreplan på papir, slik at ingen blir overrasket. Etter hvert endrer Henrik rekkefølgen underveis, slik virkeligheten ofte er, og operatørene må si fra hvis de ikke har rukket å ta ny posisjon. Å si fra er en del av jobben. En regissør tåler en kort beskjed om at kamera to trenger to sekunder, men ikke et bilde som plutselig er feil.
- Svar kort og tydelig i headsettet
- Vent på hele kommandoen før du beveger deg
- Si fra tidlig hvis du ikke rekker en posisjon
Prøvesending med små feil, og hva vi gjør med dem
Før kurset avsluttes, gjør gruppen en prøvesending på et par nyhetsinnslag og en kort samtale. Alle roller er besatt av deltakerne selv, og instruktørene sitter bak og skriver notater. Feil skjer alltid: en kamera som står litt skjevt, en for tidlig innsveving, en gjest som flytter seg ut av rammen. Ingen avbryter, for det hører også til jobben å jobbe seg ut av en feil mens sendingen går.
Etterpå ser vi opptaket sammen og stopper der noe skjedde. Vi spør ikke hvem som gjorde feilen, men hva som kunne vært gjort sekundet før. Ofte er svaret en enkel vane, som å holde ett øye på monitoren for neste bilde. Slike vaner er det vi håper deltakerne tar med seg videre, uansett hva slags studio de ender opp i.
Hva du bør ha med deg inn i studioet
Du trenger ingen forkunnskaper for å begynne, men noen ting gjør det enklere. Bruk flate sko med godt grep, for du står i timevis og beveger deg stille. Ha med en notatbok, for kommandoer og tips glir fort ut av hukommelsen. Og kom uten forventning om å være perfekt, for det er øvelsene som gjør forskjellen, ikke talentet du møter opp med første dag.
Vi snakker ofte om at kamerabetjening er et håndverk som sitter i hender og øyne. Det kommer gjennom repetisjon, ikke gjennom teori alene. Det er derfor studioet vårt er i bruk nesten hele kurstiden, og derfor instruktørene gjerne lar deg gjøre samme bevegelse en gang til når du tror du er ferdig.
Bak hver rolig panorering på skjermen ligger mange små øvelser som aldri ble sendt: stille bilder, gjentatte bevegelser og korte svar i headsettet. Slik jobber vi med kamerabetjening i studioet, og slik vokser tryggheten fram. Neste gang du ser en nyhetssending, kan du legge merke til hvor lite som synes av kameraarbeidet, og tenke at det er akkurat det som er målet.
Les også
-
Da Jonas flyttet studioteknikken ut på en festivalscene
En kort historie om Jonas, som kom fra nyhetsstudio og skulle styre lyd og flere kameraer på en lokal festivalscene, og hva som måtte endres på veien.
-
Vanlige feil i lydmiksing for live-sending og hvordan du unngår dem
Fra mikrofoner som står feil til nivåer som sklir utover i sendingen: slike feil dukker stadig opp i kurset, og her går jeg gjennom hvordan du fanger dem opp i tide.
-
Kabler, monitorer og en kveld før sending: Idas første rigg
Ida kom til kurset uten studioerfaring og skulle rigge et nyhetsstudio fra bunnen. Her er historien om hva som gikk galt, hva hun lærte og hvordan feilsøkingen ble en vane.
Kristin Vatland
Instruktør, lysLysdesigner for scene og studio. Hun viser hvordan små grep gjør stor forskjell i bildet.